ahhh

Snakk om å være følsom.... Jeg har blitt ekstrem følsom etter jeg ble mor til Juno.

Jeg satt å så på cops på visat4 å gråt så tårene rant nedover kinnene mine. Stusselig? kanskje litt.

Blir helt fra meg når jeg ser at barn ikke har det bra. Samme sak med dyr egentlig.

Vi var på helsestasjonen med Juno på mandag, der fikk hun vaksine. Det er jo flott og helt nødvendig, men kunne jeg tatt den for henne hadde lett gjort det. Når jeg ser hun gå fra å være blid og fornøyd til å hyl grine blir jeg helt knekt! Så der sitter vi: helsesøster, pappa Arnar med en hylende Juno på fanget og meg, mor også gråtenede. Det går heldigvis fort over når hun kommer til mor for litt trøst.

Huff det er ikke så lett å være så følsom hele tiden. Helsesøsteren fortalte at Juno var frisk og fin jente, og at vi måtte trene med å ligge på magen. Da tenkte jeg med en gang "what!! DU kan ligge på magen!! Juno er perfekt!

Den beste følelsen er når baby J har hatt en fin dag, er mett, ny bada, rent sengetøy og sover godt i sengen sin. Da er jeg fornøyd, men det betyr ikke at jeg ikke griner. Da griner jeg litt forde jeg er glad.