onsdag 27. januar 2010

min perfekte storm-out!


Det er ikke lenge til valentines day.... jeg føler at valentines day kommer mer og mer til Norge for hvert år som går. Her i huset har vi fremdeles ikke helt funnet ut om vi liker eller ikke liker denne dagen. Jeg har sagt til kjære Arnar at vi ikke trenger å gjøre noe. Jeg er litt rar(!) Jeg liker å si at jeg ikke ønsker noe oppmerksomhet rundt denne dagen, men mene noe annet. Noen ganger sier jeg nei opptil flere ganger, men alikevel går jeg med et håp om at noe skal skje. Typisk meg å da bli skuffa. Jeg er ikke den personen som lar en god "storm out" gå til spille. Jeg elsker drama, jeg ER drama! Favoritten er når jeg overdramatiser som bare søren, venter på at Arnar sier noe i "feil" tonefall, storme ut døren, sette meg på den faste benken mens jeg venter på at Arnar skal hente meg. Kjempe festlig. Når jeg sitter på benken og overbeviser meg selv om at det fryktelig synd på meg selv ringer jeg de faste :kaisa,charlotte,sissi og mamma. Der får jeg støtte og koseprat. Det liker jeg. Av kaisa får jeg alltid det "voksene" svaret. hun har svar på alt og tar som regel aldri side med noen. Charlotte har som regel de samme problemene som meg, så vi ender alltid opp med å klage. Det er deilig. Sissi ber meg alltid om å flytte hjem til oslo og sier "fuck my life".Hun er artig. Mamma lytter på problemene mine, sier noen vise "mamma-ord" så forteller hun om sine problemer. En gang hadde jeg den perfekte "storm out" Jeg og Arnar satt i badekaret, jeg ble sur og ville storme ut. Jeg hopper ut av badekaret,løper ut av badet og sklir kliss naken rett inn i en stumtjener laget av metall. Deilig. Endte opp på legevakten med kraftig forstuelse i ankelen og krykker. karma is a bitch. En annen gang jeg skulle være en smule dramatisk løp jeg ned til mjøsa og satte meg på en benk. Arnar ringte å lurte på hvor vi var. Det skulle jeg iallefall ikke si! Etter 20 min på beken i en ganske kraftig vind bestemte jeg meg for å krype hjem. Når jeg kom hjem var ikke Arnar der, jeg skulle ikke la han "vinne" så jeg gikk ut igjen. Sånn holdt vi på en stund. Etter ca 1 time bestemte vi oss for å møtes på mcdonalds. Jeg pleide som regel å ta to fluer i et smekk ved å ta med meg oscar, da fikk jo han en tur. Etter jeg ble gravid har jeg mer eller mindre gitt meg med å være så suuuuper dramatisk.Nå er jeg kun dramatisk. Nå som Juno er ute av magen gidder jeg iallefall ikke å løpe ut. Da må jeg jo først kle på henne og fikse vogna....Da kan øyeblikket være borte! for som sagt tidligere, jeg lar aldri en god "storm out" gå meg forbi. Nå holder jeg meg mest inne. Gøy med trapp for der kan man trampe.

phhuuu! Det var godt. Det var på tide at jeg stod frem som en ekte drama queen.

Ja eller Nei til valentines day?

3 kommentarer:

  1. neeeeeei! Det betyr ingen ting! (men egentlig allikevel).

    Jeg kan jo skjønne at det til tider kan være vanskelig å være gutt. Men på den annen side...når vi sier at vi ikke bryr oss om dager som innebærer oppmerksomhet, gaver og romantikk, burde de jo etterhvert skjønne at vi ikke mener det vi sier.

    Jeg har kjøpt meg to stykker med marsipankake. Liker ikke engang marsipan, men liker litt marsipankake allikevel. FML!

    SvarSlett
  2. Kjære Mia.. I år må du bruke valentinesdagen for ALLT det er verdt! Det har seg så at den er på samme dag som MORRSDAG!! Din første morsdag skal feires, så Arnar slipper ikke billig unna iår, og det er det like greit å gi han ett lite hint om.. eller ett stort! Gutter er ikke så flinke til å ta små hint føler jeg.. hehe...

    Og takk for en god latter på kveldinga! Trengte det nå.. hehe.. så for meg at deg skliende på gulvet midt i ett storm-out..:P hehe.. opplevde noe av det samme med støsugeren ned trappa engang.. he he..

    SvarSlett
  3. Enig! Som om jeg skulle sagt det selv. Hvorfor skjønner våre kjære aldri det at når vi sier at vi ikke "trenger" å få noe på dager som f.eks Valentines, så betyr ikke det at vi takker nei om de skulle overraske oss med noe! :)

    Jeg liker når du har storm outs forresten! Da får jeg alltid (selv om du ikke alltid er glad) en koselig tlf fra deg. Vi klarer som oftest alltid å løfte hverandre opp (eller ned, kommer ann på hvordan man ser på det!).. I love ju MiaMariaMin

    SvarSlett